Hardt eller mykt lys i nyhetsstudio: to valg og en anbefaling

To måter å lyse en programleder på

Når elevene på kurset kommer inn i studioet for første gang, spør de nesten alltid det samme: skal vi bruke skarpe spotter eller mykt lys? Begge deler brukes i virkelige sendinger, og begge har sine fordeler. I denne artikkelen sammenligner jeg de to oppsettene slik vi øver på dem i lysdelen av kurset, og avslutter med en anbefaling du kan ta med deg inn i eget studio.

Det første alternativet er hardt, rettet lys fra spotter med linser og lukkere. Det gir tydelig retning, klare skygger og mulighet til å skille programleder fra bakgrunn med presisjon. Det andre er mykt, spredt lys fra store flater, som softbokser og paneler, der skyggene blir lange og vennlige. Jeg bruker trepunktslys som felles utgangspunkt for begge, altså nøkkellys, fyllys og motlys, slik at sammenligningen blir rettferdig.

Poenget er ikke å kåre en vinner for alle studioer. Poenget er å se hva som passer rommet, kameraene og menneskene som skal stå foran dem, og hva som lar seg gjenta uke etter uke uten at noen må justere hele rigget.

Hardt lys: presisjon og kontroll

Hardt lys gir deg kontroll. Med en spot og en lukker kan du lage en skarp lysflate på kulissen, holde lyset unna mikrofonbommen og la ansiktet få en tydelig modellering. På en nyhetsdesk med mørk bakvegg fungerer det godt, fordi du kan løfte bare det som skal sees. Elevene våre ser raskt hvor mye mer plastisk bildet blir når nøkkellyset kommer fra en meter over øyehøyde og litt til siden.

Ulempen er at hardt lys tilgir lite. Små bevegelser hos programlederen gir skygger under nesen eller haken, og briller kan gi blendende refleksjoner. Det krever også flere lyskilder og mer tid til å rette dem inn, og det blir fort varmt under lampene. For en som nettopp har lært seg å koble kamera og mikser, kan det bli mye å holde styr på samtidig.

Fordelen er at du faktisk lærer lys når du bruker det. Hver justering gir et synlig utslag på monitoren, og det er en god skole i å se.

• Tydelig retning og god separasjon fra bakgrunnen
• Krever flere lyskilder og mer innretting
• Skygger og refleksjoner må overvåkes underveis

Mykt lys: tilgivende og raskt å sette opp

Mykt lys fra store flater oppfører seg annerledes. Skyggene blir svake, hudtonene jevne, og programlederen kan bevege seg uten at bildet faller fra hverandre. For elever som er nye i regirommet, er dette ofte en lettelse: bildet ser rimelig bra ut allerede første gang lysene står på, og vi kan bruke tiden på kamera og lyd i stedet.

Svakheten er at mykt lys sprer seg dit du ikke vil ha det. Det lyser opp kulissen mer enn ønsket, flater ut bildet og kan gi et litt flatt, sykehusaktig preg hvis alt er like lyst. Store softbokser tar også plass, og i et lite studio kan de komme i veien for kameraene eller henge for nær mikrofonene og skape reflekser i lyden.

Likevel er det et ærlig valg for studioer som sender ofte og med ulike personer foran kamera. Det er mindre som kan gå galt, og færre som må stå og justere mellom innslagene.

• Jevn hudtone og tilgivende for bevegelse
• Raskt å bygge opp, færre lyskilder å styre
• Kan gi et flatt bilde og lekke lys på kulissen

Hva vi ser i øvelsene på kurset

I øvelsene lar vi to grupper lyse samme programleder, med samme kamera og samme kulisse, men med hver sin tilnærming. Én gruppe bruker spotter, den andre softbokser. Vi sammenligner bildene på monitor og i en kort opptaksgjennomgang. Det er sjelden noen er uenige om resultatet: hardt lys vinner på dybde, mykt lys vinner på ro.

Det som overrasker flest, er hvor mye kameraet betyr. Med en enkel kameraføring og stabile bilder fungerer hardt lys fint. Med bevegelige kameravinkler i live, der programlederen ses fra flere sider, gir de skarpe skyggene fra én side ujevne bilder fra den andre. Da trekker mykt lys fordelen tilbake.

Vi lar også elevene måle forskjellen med enkle hjelpemidler på monitoren, slik at valget ikke bare hviler på magefølelse. Det er en vane som følger dem videre til andre studioer.

Min anbefaling for de fleste studioer

Min anbefaling er en blanding, med mykt lys som grunnlag og litt hardt lys som tilsetning. Bygg opp et jevnt nøkkellys og fyllys fra store flater, slik at programlederen alltid ser bra ut. Legg så til ett eller to rettede lys, gjerne et motlys og et lys på kulissen, for å gi dybde og skille personen fra veggen bak. Da får du tryggheten fra det myke og formen fra det harde.

Hvis du må velge ett av dem, velg mykt lys som nybegynner. Det gir deg tid til å lære kamera, lyd og regi uten at lyset spiser oppmerksomheten. Når resten sitter, kan du gradvis bytte ut flater med spotter der bildet trenger mer karakter.

Uansett hvilket valg du tar, bør du sette lyset først og la det stå. Å flytte lamper midt i en sending er sjelden en god idé, og et oppsett som kan gjentas er verdt mer enn et som er litt penere én gang.

Før du bestemmer deg i høst

Mørke kvelder gjør studiolys mer synlig, og mange begynner å bygge eller oppgradere akkurat nå. Før du kjøper noe, gå gjennom rommet du faktisk skal bruke: takhøyde, farge på veggene, avstand mellom programleder og bakgrunn og hvor kameraene skal stå. Et lavt tak setter en grense for hvor høyt nøkkellyset kan henge, og lyse vegger kaster lyset tilbake på uventede steder.

Ta gjerne noen testopptak med lånt eller enkelt utstyr før du investerer. Se på opptakene med lyden av, bare på bildet, og spør deg selv om du kan se øynene, om skyggene er rolige og om bakgrunnen har dybde. Det gir et ærligere svar enn et datablad.

Hvis du vil ha en ekstra vurdering, kan vi gå gjennom opptakene dine i en gjennomgang av egen produksjon. Det er en av de betalte tjenestene våre, og den er lagt opp som en praktisk samtale om det du allerede har filmet.