Slik jobber vi bak mikserpulten: lyd i en direktesendt nyhetssending

Før noen kommer inn i studio

Lydarbeidet i en sending begynner lenge før programlederen setter seg ved bordet. Jeg starter med å lese rekkefølgen: hvem snakker, hvor mange er i bildet samtidig, og er det innslag, gjester eller musikk underveis? Svarene avgjør hvor mange mikrofoner vi trenger, hvilke som er reserver, og hvor kablene kan gå uten å havne i kamerabildet.

Så går vi gjennom rommet. Vi lytter etter summing fra lysrigger, ventilasjon og monitorer, for slike lyder blir verre jo mer vi skrur opp forsterkningen. Noen ganger er det en enkel jobb å flytte en monitor eller slå av en vifte, andre ganger må en mikrofon byttes til en annen type.

Studentene får den samme rutinen i øvelsene våre. De skal ha skrevet ned en enkel signalvei, fra mikrofon til mikser til utgang, før de rører noen knapper. Det virker byråkratisk, men det sparer mye tid når noe plutselig ikke gir lyd.

• Les rekkefølgen og tell hvem som snakker samtidig
• Merk hver mikrofon og hver kanal likt
• Lytt etter støy i rommet før du justerer forsterkning

Rigging og merking av kabler

Når planen er på plass, bygger vi opp. Mikrofonstativ, kabler og mottakere settes ut i en fast rekkefølge, slik at vi alltid vet hva som er koblet til hva. Hver kabel merkes i begge ender med tape og tusj, og kanalene på mikseren får samme navn som mikrofonene. Det høres kjedelig ut, men under press er det denne merkingen som redder deg.

Vi legger kablene i store buer og unngår å krysse dem med strømkabler, fordi nettbrum kan snike seg inn i lydsignalet. Der gjester og programledere skal gå, teipes kablene ned, og vi sjekker at ingen mikrofonledninger strammes når noen reiser seg.

Trådløse mikrofoner får egen oppmerksomhet. Vi tester rekkevidden ved å gå rundt i hele studioet mens noen lytter i hodetelefoner, og vi setter friske batterier i alle sendere. Brukte batterier fra gårsdagens øvelse blir aldri med inn i en ny sending.

• Samme navn på kabel, kanal og mikrofon
• Strømkabler og lydkabler krysses så lite som mulig
• Nye batterier i alle trådløse sendere

Lydsjekken: det alle hører, men få forstår

Lydsjekken ser enkel ut utenfra: noen teller til ti, og teknikeren nikker. Bak det ligger en rask rekke handlinger. Jeg ber hver person snakke i vanlig stemme, ikke i den utydelige prøvestemmen folk bruker når de tester. Ut fra det setter jeg forsterkningen slik at toppene ligger trygt under grensen for forvrengning, med god margin hvis noen blir ivrige i løpet av sendingen.

Deretter sjekker jeg tilbakekobling. Jeg skrur opp mikrofonene sammen med høyttalerne i studio og lytter etter den første tynne pipingen. Skjer det, er løsningen sjelden å skru ned alt. Oftere handler det om å flytte en høyttaler, vri en mikrofon bort fra den, eller kutte litt av frekvensen som begynner å ringe.

Til slutt hører vi alle kildene sammen. Hvis programlederen og gjesten har ulik stemmestyrke, jevner vi det ut nå, ikke midt i en replikk. Lydsjekken er over først når regissøren i kontrollrommet sier at hun hører det samme som vi gjør.

Under sendingen: rolig hånd og rolig hode

Når sendingen går, er jobben å gjøre så lite som mulig, men gjøre det i riktig øyeblikk. Jeg har fingrene på de kanalene som er i bruk og lar de andre stå lavt eller av. Hver åpne mikrofon slipper inn støy og romklang, så en gjest som er ferdig med sitt innslag får mikrofonen lukket på en naturlig pause.

Jeg følger manuset på papiret ved siden av mikseren. Når jeg vet at et innslag med egen lyd kommer om tretti sekunder, har jeg nivået klart og vet hvilken kanal som skal åpnes. Overraskelser kommer likevel, for eksempel når en gjest rister på hodet så mikrofonen støter mot haken.

Da gjelder én regel: ikke panikk-juster. Små, rolige bevegelser på fadere gir et bedre resultat enn store rykk. Og hvis noe virkelig svikter, sier jeg det kort over kommunikasjonen, med kanalnavn, slik at regi kan velge et annet bilde mens jeg bytter mikrofon.

• Åpne bare kanalene som brukes akkurat nå
• Ha manuset foran deg og se et innslag i forveien
• Meld feil kort og med kanalnavn

Det som skjer etter at lyset slukkes

Mange tror jobben er ferdig når sendingen er over. Hos oss er det da gjennomgangen begynner. Vi spiller av opptaket og lytter etter ting ingen la merke til i øyeblikket: en kort smell, et sted der nivået falt, en gjest som var for langt unna mikrofonen. Notatene fra dette blir til neste ukes forbedringer.

Så pakker vi ned i omvendt rekkefølge av oppsettet. Mikrofoner tørkes av og legges i sine etuier, kabler rulles etter faste metoder og henges opp, batteriene tas ut av senderne. Kabler som har vært trukket eller klemt får en ekstra sjekk, for en skade man ikke ser kan bli en brudd midt i neste sending.

Studentene gjør alt dette sammen med oss. De lærer at ryddingen er en del av teknikken, ikke et sidespor. Et studio som er pent og ordnet etter en økt, er et studio der neste økt kan begynne uten feilsøking.

Hva du kan ta med deg

Hvis du skal øve på egen hånd i høst, start der vi starter: tegn signalveien på et ark, merk alt, og lytt til rommet før du rører mikseren. Det er den vanen som skiller en rolig lydtekniker fra en som hele tiden jager feil.

Prøv også å ta opp en kort samtale og høre den igjen dagen etter. Ørene dine blir skarpere når du ikke står midt i det. I kurset legger vi mye av tiden nettopp her, med små øvelser som gjentas til håndgrepene sitter. Lydfaget handler mye om å bli kjent med utstyret og rommet, og det kommer med praksis.

Skulle du ønske en gjennomgang av en egen produksjon, finner du det beskrevet på prisene våre, og du kan sende oss en henvendelse via kontaktskjemaet.